Natt til 1. Mai

 

Dagen startet med at jeg hadde tentamen, engelsk. Jeg begynte å føre inn 1055 og bussen gikk 1125, skreiv for harde livet i håpet om å rekke bussen, og fikk krampe tilslutt. Jeg rakk ikke bussen. Jeg fikk broren min til å hente meg, for ville sove før jeg dro på jobb. Jeg jobba ekstra, og angra så intenst på at jeg hadde spurte om det, for nå ville jeg ikke annet enn å sove og slappe av før Kaizers. Vi hadde nemlig klart å skaffe oss verge, Lisa hadde finni en til oss (takk Lisa! Virkelig.) Jeg hadde til og med spørt sjefen vår om han skulle på Kaizers, og om han i så fall kunne være vergen vår. Herregud og teit jeg følte meg da, jeg kjente at jeg ble rød i ansiktet og følte meg bare enda teitere. Lurer på hva som gikk gjennom hue til sjefen når det kommer en småflau søttenåring, rød som en tomat, og lurer på om han kan være verge. Høh. Jo da, de to første øktene gikk jækla treigt, og jeg ville bare hjem. Jeg begynte å telle timer til når jeg skulle gå, jeg hadde fått lov til å gå tidligere for å rekke bort til Kaizers.

 

Klokka nærma seg ti over halv, og Marie kom traskende inn for å hente meg, endelig ferdig. Ute møtte jeg Lisa, søstra hennes og en til, alle for første gang. Jeg likte dem. Vi traska så nedover mot Støperiet, og surra rundt før vi møtte vergen vår for å betale alt det der. Vi fikk to store kryss på begge henda (siden vi er under atten), og stempel selvfølgelig. Fotball kampen hadde akkurat begynt, så det var fortsatt en stund til konserten starta, inne solgte de tskjorter, så jeg og Marie stakk for å ta ut penger på 7eleven. Jeg kjøpte godteri og, selv om jeg egentlig ikke hadde råd. Så satt alle sammen ute ved McDonalds, Marie kom i prat med en fellow commie, og vi avtalte å møte han halv tolv ved brua. Vi glemte det.

 

Jeg og Marie satte oss på trappa på Støperiet sida av brua, vi tiltrakk oss folk. Først kom det en gjeng rundt vår alder, der var det også en fellow commie av Marie, han andre som ble stående var anarkist, men jeg husker ikke hvilken retning. Uansett, de var litt berusa og gikk etter hvert videre. Så kom det tre mannfolk, han ene var ”ordfører” og hadde svart langt krøllete hår, han andre var en trønder ifra Risør, han var visst lege. Han tredje sa de var en massemorder. Han hadde først drept to og plutselig var tallet oppe 27. Marie fikk en klassekamerat av ho til å komme, han fra Risør ble vergen hans. Etter hvert kom en annen klassekamerat av Marie som het Emma, ho virka ålreit. Marie, Lisa, Emma, Eddie og jeg satt ute og venta på at fotballkampen skulle bli ferdig. Så kom det tre gutter rundt 20 + , han ene hadde en herlig sørlandsdialekt (jeg er svak for Vestlands- og Sørlandsdialekter), Han begynte å kalle Marie   ”hu som lett flashe puppan”, selv om ho sa nei når de spurte om ho kunne gjøre det for å få dem inn gratis. Mens vi satt der kom kommunisten fra Mac’ern, vi hadde glemt han og han var litt bitter for det. Han delte ut øl.

 

Vi hørte at et av oppvarmings banda begynte og bevegde oss etter hvert innover. Når vi endelig kom oss inn holdt Master Piece Of Cake på, jeg og Lisa pressa oss framover, mens Marie venta på, Eddie? Jeg husker ikke. Tok en stund før vi fant ho, eller ho fant oss, da hadde ho med seg han ekle fra Mac’ern. Men etter hvert bytte ho han ut til fordel for han med dialekta. Et meget godt valg. Jeg fikk albuen til han fulle mannen ved siden av meg i hue. Au.

 

Endelig kom Kaizers på scenen, det hadde jeg venta lenge på. Det første jeg tenkte var ”herregud, jeg er på Kaizers”, men det var fortsatt ikke helt virkelig. Håra på armene reiste seg utallige ganger, men andre ord jeg fikk grøsninger. Jeg hoppa, jeg sang, jeg elska det! Konserten var altfor fort over, virka litt kort og egentlig, kanskje de kutta ned på sanger til fordel for kampen, jeg veit ikke, men jeg nøyt hvert sekund. Jeg gleder meg allerede til Slottsfjellet. Jeg tok dessverre nesten ingen bilder, jeg var for opptatt med å nyte det, selv om jeg skulle ønske jeg tok noen fler.

 

 

 Etter konserten skulle broren min hente meg og Marie, men Marie ble igjen. Jeg må innrømme at jeg ble litt bekymra, men siden det var han med dialekta og ikke han fra Mac’ern så ble jeg litt tryggere. Jeg merker jeg blir lett bekymra for folk jeg bryr meg om, og da føler jeg meg teit o_O Uansett, vi kjørte Lisa til Lefdal hvor søstra bodde, før vi kjørte hjem. Hjemme var alle kattungene komplett våkne, jeg var litt trøtt og la meg ned på gulvet sammen med dem, mens de klatra på ryggen min og overalt hvor du kunne gå. Min natt til første ble gjennomført komplett edru, men var jækla digg fordetom.

 

~ av billegg den mai 2, 2008.