Jeg hadde egentlig tenkt til å skrive et inlegg sånn cirka flere ganger denne uka, men det skjedde visst aldri.
Uansett; jeg har nå vært atten i nesten en uke, så nærme en uke som det går ann, og det føles bra. Sånn til daglig merker jeg selvfølgelig ikke noen stor forskjell, men fanden og digg det er når jeg kommer på det, nå kan jeg kjøpe alkohol opp til 22 % sjøl, og da trenger jeg ikke lenger å mase på brosjan, hvis ikke jeg vil ha over 22 prosent da, obviosly. Jeg kan snart få lappen, og kjøre meg selv omkring, hvor jeg vil, når jeg vil. I teorien hvertfall. Det var noen som glemte at jeg hadde bursdag, ble egentlig ikke helt overraska over at de som glemte den gjorde nettopp det, men at de skulle huske det og ikke han må jeg innrømme at jeg ble ganske skuffa over. Spesielt når han faktisk har neglisjert meg såpass mye de siste månedene.

Jeg var hos Marie i helga, skulle egentlig være utflyttningsfest, men den ble avlyst. Jeg dukka opp likevel, det samme gjorde Theo og Sillen. Sillen søla rødvin på en hvit soffa og deretter presterte hun å ta zalo på flekken “NEEI, SILLEEEEN IKKE ZALO!” Åjoda. Vi (les Marie og litt Theo, jeg hadde ikke peil på hva jeg skulle gjøre) klarte å fjerne det meste, men det er litt lysere på den tidligere flekken.Marie, Theo og meg sov alle i samme seng, og tidlig på morran (formiddagen?) lå jeg i fare for å dette på gulvet så jeg la meg heller over i hengekøya. Det her blei kort og rotete, men jeg er trøtt. Klokka nærmer seg halv tolv og jeg begynner på jobb klokka seks i morgen tidlig, derfor tror jeg det kan være smart å gå å legge seg.

Atten år om to dager.

Vel, Marie ville egentlig at jeg skulle skrive litt om forrige helg, noe jeg ikke har fått somlet meg til å faktisk gjøre, so here we go.

Det ble nok ingen skadefryd på Marie, for det var ikke så ille. Jeg skulle på en innflyttingsfest til en venninne, dèt høres vel ikke så ille ut? Vel, grunnen til at jeg var litt negativ var at foreldrene mine skulle være. Det ville være mange voksne der, noe jeg synes er litt ubehagelig når det er en fest (eller “fest”) Dessuten visste jeg at jeg ikke kom til å kjenne noen av de unge som var der, så jeg hadde ikke høye forventninger for å si det sånn. Men jeg prøvde meg på PMI- positiv mental instilling (Det lært jeg på jobben, den gamle jobben).

Den første timen visste jeg virkelig ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, venninna mi måtte gjøre litt mer i stand og jeg ble stående midt på gulvet mens jeg kikka meg nervøst rundt å prøvde å få oversikt over situasjonen. Det endte med at jeg satte meg i soffan, hvor de andre vennene hennes også satt. Der satt jeg og hørte på hvor søt puta var, hvor feit katta var, hvor fint huset var, om at han som også skulle komme snart ikke visste om han hadde tatt riktig buss eller ikke, om hvor fint de hadde det i Nicaragua, om at ho ene ikke ville ha besøk tilbake av hun som hun bodde hos (ho kunne visst ikke engelsk, og de sa at hun virka “litt tilbakestående”) og om hvor søt puta var.

Vel kvelden gikk, og folk ble mer og mer berusa. Mens vi mindreårige gikk fra og tilbake og tok vin, baileys og andre alkoholholdige drikker, noen merka det ikke, for andre var det greit. Vi blir jo tross alt atten i år da, dessuten er de ikke er så naive at de tror vi aldri har drikki før. Men koslig, det var det.

I går hadde Marie bursdag, atten år, og jeg dro innom med gaven hennes. Jeg tror hun ble glad. Jeg kjøpte et bur og en fugl. Fuglen heter Sigvard Finken (eller Finken Sigvard) og er svart. Det som er så fint med Finken er at han er så lett å passe på; han trenger ikke mat, ikke vann, bæsjer ikke og vekker deg ikke tidlig på morrakvisten med kvitring. Men godt selskap, det er han. Jeg gav ho også en vase som hadde vært min farmors, jeg synes ikke den var så fin, men Marie hadde sagt at hun likte den kjempegodt, så da gav jeg den til henne også. I tillegg hadde jeg lagd en kollasj(?) i dårlig kvalitet, men hey; det er tanken som teller! Denne kollasjen var fylt med bilder av Marie, Marie med venner, venner, Vicky, øl, Lenin, Thåström, Macgyver og Bjørneboe. Jeg følte litt at jeg trengte meg på der jeg kom på bursdagen hennes, for kort etter jeg kom var det kaker og is med kjernefamilen og Gome. Men siden det var dekket på til meg også regner jeg med at jeg var velkommen (eller?). Kaka som Gome hadde lagd var kjempe god, men jeg orka ikke mer enn ett stykke. Jeg fikk også gaven min, selvom jeg ikke har bursdag helt enda, men Marie ville se reaksjonen min. Jeg elsker gaven min. En jækla fet rød veske som det står Alf på, en rød lykt for telys, en søt liten boks som jeg kan ha leker i og en japp sjokolade.

Marie tægga meg en eller annen gang tidligere denne uka og sånn jeg forsto det så var det x antall sanger som er på topp på Lastfm som jeg skal skrive opp?  Dette er altså mine:

Jeg tagger ikke Marie tilbake det blir for dumt, og siden jeg kun kjenner en annen blogger så får jeg tagge ho. Hun er ingen aktiv blogger, tror hun har “lagt opp”, så det blir nok ingen respons. Ikke tror jeg hun leser her heller, men uansett; jeg tagger Gitte.

Atten om èn uke og èn dag!

Warning: i mangel på noe bedre å skrive om, vil dagens innlegg handle om hva jeg hadde på meg idag.

I dag var jeg hun som man ser på en ekstra gang fordi det hun har på seg enten ser veldig bra ut eller  helt forferdelig. Desverre og trist nok, var jeg nok hun “uffdaa”-jenta. Jeg bruker nemlig for tida en orange veske som er litt mindre og i bedre stand enn den vanlige veska, har jo tross alt ikke bøker på skolen lenger. Og når jeg vet at farger ikke passer sammen, unngår jeg det så godt som en stakkar kan. Vel, i dag slang jeg på meg en rød tskjorte og røde sko. Rød + orange = kræsj. Det så ganske så forferdelig ut, men jeg innså jo ikke dette før jeg nærmest måtte løpe til bussen, og da hadde jeg virkelig ikke tid til å skifte. Jeg beroliga meg med at “hey, det er jo ikke så jækla mange som kommer til å se meg i dag uansett”. Så feil kan man ta. Bussen var full, og det var ganske mange som skulle ta teoriprøva. Ikke det at jeg tror andre folk bryr seg så veldig om at fargene på klærna mine ikke går sammen, men fint var det ikke. Dessuten følte jeg meg ikke akkurat så veldig bra idet, og da blir jeg litt sånn små paranoid. I’m weak.

Som nevnt var jeg å tok bilteorien i dag. Da kunne jeg sove en herlig time lenger enn vanlig å ta halv ni bussen inn til byen. Jeg gikk ganske raskt bortover gangstien med mine korte bein, for jeg ville i gang så fort som mulig. Og langt fram i denne køen som ryktene sier er relativt lang. Jeg ble nummer elleve, og etter meg kom det haugevis med folk. Flaks. Så måtte vi inn i en fotoboks å ta bilde, ingen ville først. Jeg gikk som nummer to. Bildet ble forferdlig. Jeg glemte å smile. Jeg satte meg ut for å vente igjen- betalte- trakk ny kølapp- venta litt til- gikk inn til sensor- gikk in til prøverommet og tok prøva- strøyk- gikk til sensor igjen. Sensoren som så og virka snill tvers igjennom kunne informere meg om antall feil og printa ut en oversikt. Om tre uker skal jeg prøve meg på nytt. Jeg hadde planer om å få lappen på bursdagen min, men det kan jeg se langt etter nå.

Mobilen min er vekk. Den ligger under huset til en fyr. Hvordan? Vel, Marie heiv mobilen til meg, noe jeg ikke helt oppfatta før det var for seint. Litt reduserte var vi alle. Mobilen fløy noen meter, traff meg i nesa, fløy litt til og havne da i en sprekk ved døra i dette huset. Det her var også fem minutter før vi måtte løpe til bussen. Veldig fint. Jeg prøvde å strekke handa etter den, og trodde bare jeg ikke rakk ned og fikk andre til å hjelpe meg, det viste seg da at det var ganske langt ned. Det var helt mørkt der for å si det sånn. jeg håper virkelig det går ann å få tak i den igjen.

Helga startet med at katta mi, (som jeg forøvrig ville kalle Frank Batman, men neida) klatra høyt opp i treet og brukte en god stund på å komme seg ned igjen.

Jeg husker egentlig ikke hva jeg gjorde på fredag, bortsett fra å ikke være på skolen. Det tyder på at jeg hadde noe veldig viktig å gjøre. Mm. Uanz så ringte Marie meg på lørdag(?), flere ganger faktisk men det er den siste jeg vil fram til nå. “Skal du noe i kveld” lurte ho på, jeg sa jeg skulle sjekke kalenderen min. Marie lo. Lo litt til. Lo enda mer før hun avsluttet med “hahaha aaaahh”.

Vel, jeg sa ho kunne komme seg hit så jeg kunne se hva for en tilstand Åberg var i. Han var så godt som fin. (Jeg så ikke på han, bortsett fra gjennom vinduet.) Marie kom, ble en stund, Marie dro. Jeg fulgte etter. Var ikke helt ønska av hele familyn, but hey. Og nei, det var ikke fordi jeg er så jævla BADASS. Ha.

MacGyver likte ikke Marie med en gang, men så lærte ho han highfive og alt var fint igjen:

Jeg våkna i senga til Marie, første gangen jeg våkna var av at ho sparka meg. Den andre gangen hadde jeg krampe og siste gangen våkna jeg bare. Vi skulle skate til sentrum, vi hadde store ambisjoner. Til Marie tryna. Men vi ga ikke opp! Og fortsatte litt på ferden før vi ringte etter kjøre. Men hjem igjen hadde vi fortsatt tenkt til å skate. Med en gang ho datt lo jeg, så venta jeg litt for å se om det var alvorlig eller ikke, det var det ikke, så da lo jeg igjen.

Jeg fikk meg tattis:

“cus’ you’re worth it!”

The Dandy Warhols- Not If You Were The Last Junkie On Earth

Jeg sitter å gjør en stor historie oppgave. Eller jeg prøver å gjøre den. Jeg klarer nemlig ikke å konsentrere meg og troen på at jeg ikke blir ferdig uansett gjør så jeg mister motivasjon. Jeg må bli hjemme i morra for å bli ferdig (vil jeg egentlig ha mer fravær?), men da får jeg ikke gjort noe uansett for broren min er hjemme og sitter som regel på PC’en før han skal på jobb. Hittil har jeg skrevet 3000 ord. Hvorfor skal jeg alltid drøye til siste lita? Gah. Selvom jeg faktisk starta ganske tidlig på denne oppgaven tviler jeg på å bli ferdig i tide,  det kom så mye annet jeg måtte prioritere, blant annet eksamen. Jeg hadde som mål å få fem på denne oppgaven, men sånn det ser ut nå får jeg nok ikke det, tror ikke det blir en firer heller. Helt ærlig så blir jeg ikke fornøyd med en treer. Håper bare ikke jeg går ned i karakter på grunn av det.

Og hva fanden skjer med matta? Nå vipper jeg mellom to og tre, mens i forrige termin fikk jeg fire i karakter. To karakterer ned? Det her er mitt siste halvår med matte, noe som betyr at karakteren blir stående der. For alltid. Jeg trenger fire. Men neida. Jeg gjorde jo ikke noe annerledes denne terminen sammenlignet med første heller. Nå har jeg begynt å grue meg til å karakterkortet, og ikke minst til å vise det hjemmet. Kommer sikkert ikke til å vise det en gang, bare si noen av karakterene. Jeg går opp i ett fag, og ikke noe mer. Og fraværet virker nok ganske høyt, til meg å være. Og folka veit at ikke alt er kjøretimer. Så joda.

Til neste år har jeg bestemt meg for at jeg skal gjøre lekser, svare på ting i timen og gjøre alt jeg skal gjøre for å få så bra karakterer som mulig. Akkurat nå er jeg i tvil om jeg klarer å gjennomføre akkurat det. Er ikke første gangen jeg bestemmer meg for noe sånt for å si det sånn. Jeg har ikke ork, lyst eller gidd til å gjøre absolutt alle leksene vi får. Hvertfall ikke hvis jeg er like sliten neste skoleår som jeg har vært dette, eller får tonnevis med ny motivasjon. Jeg veit det er dumt og kun går utover meg sjøl, men det er lettere sagt enn gjort. Farvel, universitet.

*kremt* Takk.

Allergi er fortsatt teit.

Jeg sto opp til vanlig tid, etter å ha ligget våken en halv time. Våkna faktisk før vekkerklokka, selvom jeg sleit med å sovne kvelden (natta) før. Dagen for eksamen. Jeg var egentlig ikke så nervøs der jeg lå, var mer småsur over at jeg ikke leste mer. Men hva skulle jeg lese på? Jeg prøvde å spise en god frokost så jeg skulle være oppvakt på eksamen, det gikk ikke så bra. Frokost er ikke mitt favorittmåltid for å si det sånn. Jeg måtte ta den vanlige bussen selvom eksamen ikke begynte før ni, så jeg hadde litt under en times tid å slå ihjel. De første ti tilbragte jeg med kompisen min, men så skulle han gå å møte dama som han har blitt sammen med på nytt igjen. Jeg satte meg utenfor gymsalen hvor vi skulle ha eksamen og venta. Etterhvert kom det flere som skulle ha eksamen, og kvart på ni slapp vi inn. Folk fant plassene, eksamens fyren gikk igjennom hva som var lov og ikke lov, og oppgavene ble delt ut. Det var da jeg ble nervøs, for alt var veldig seriøst, forståelig nok i og med at er eksamen. På tentamen blir det alltid litt småsumming og latter, men her var det dødsstille. En minste bevegelse ble hørt og ga ekko i hele hallen. Jeg gruer meg til å få tilbake karakteren. Stilen min blei sykt dårlig, ble nesten litt småflau da jeg satt å førte den inn. Satt ganske lenge da, 13.15 var jeg ferdig. Den første som gikk av oss som hadde engelsk gikk kvart på ett, så alle brukte tida si godt faktisk. Når jeg begynte klokka ni følte jeg virkelig press over at det her var eksamen, èn prøve skal vise om jeg kan det vi har jobbet med i år med en karakter som kommer til å stå på vitnemålet mitt, og ikke tar hensyn til om jeg har en dårlig dag eller ikke. Jeg brukte for lang tid på de første oppgavene, for jeg ville virkelig gjøre det bra. Håper veldig på en 4′er, men det er vel kanskje bedre å være realistisk, og ikke få forhåpninger. Får nok ikke bedre enn 3+. Jeg veit jeg kan bedre. Da har jeg en innlevering igjen, og etter den er det ikke så mye viktig skolearbeid. Tror jeg. Håper jeg.

Nå er jeg så kvalm at bare tanken på mat gjør meg kvalm.

Idag og i går har jeg hatt lesedag. Dagen igår valgte jeg å bruke på historie istedenfor engelsk, siden historie oppgaven skal leveres neste uke og er ganske så stor, mens i dag har jeg faktisk jobba litt med engelsk. Problemet var jo egentlig at jeg ikke visste helt hva jeg skulle lese på, så da ble til at jeg måtte lese på hele pensum. Pff, det kan du tro. Leste det viktigste, og det jeg huska minst. Det går sikkert bra i morra i den store hallen. Håper jeg.

Lørdag var min siste dag på jobb, og det var faktisk litt trist. Kommer til å savne det litt. Men nå er det under en måned til jeg begynner i sommerjobben. Det er tre uker igjen til sommerferien, tre uker til kattungene flytter ut og èn måned og ni dager til jeg blir atten! Gleder meg til første og siste nevnte.

Jeg har virkelig ikke noe å skrive.