17. Mai og litt ekstra

Så nå sitter jeg her igjen da. Jeg er hjemme aleine, hører på musikk og surrer på nettet når jeg egentlig burde jobbet med en stoor historie innlevering. Ute er det sol, regn og tordenvær. Noe som betyr at jeg snart må skru av PC’en, hvis ikke det går vekk da. Plis gå vekk. Pusungene ble visst redde når de hørte det. Stakkars. Lyst på en? (Seriøst, vi har en til å gi bort).

Vel, 17. Mai var for noen dager siden, endte opp ganske bra egentlig. Sov lenge, og tok det veldig med ro, helt til jeg plutselig hadde dårlig tid for vi skulle spise middag hos tante. Så jeg løp fram og tilbake å prøvde å være så rask som mulig i og med at resten av familyn venta på meg. Kom fram, spiste middag, venta på at de voksne ble ferdig med å spise, fikk mamma til å kjøre meg til Marie, og der var foreldra hennes hjemme (de skulle egentlig ut å spise så vi kunne ha huset, men de hadde gjort det tidligere på dagen istedet). Vel, vi fant ut at vi heller skulle dra til meg siden jeg faktisk var hjemme aleine, så da gjorde vi det. Vi kjørte Åberg. Jeg likte Åberg.

I det jeg går av Åberg innser jeg at jeg ikke har nøkkel, og jeg skal si deg jeg ble bitter. Men så! Vi sover jo nede nå pga reconstruction oppe, og mamma må ha frisk luft når ho sover, derav må et vindu være oppe. Selvom ho egentlig lukker det når vi ikke er hjemme, hadde ho ikke gjort det denne gangen. Yey for oss! Vi kom oss inn, stelte istand det vi skulle ha. Satte på musikk i stua, lukket opp vindu, kasta ut etpar tepper og klatra opp på stilaset. Mer kan du lese her: http://krigsrop.wordpress.com/2008/05/18/stein-pa-et-stillas/ Det var digg, harmonisk og en verdig avsluttning på nasjonaldagen. Etterhvert som det ble kaldere og kaldere beveget vi oss inn å satte på en film; Blow med Johnny Depp. En god film, jeg sovna da, men hadde sett den før så det gikk greit. Plutselig kommer brodern sjanglende inn, han var full og spydde i den andre stua. Jeg sendte meldig til mamma, for jeg gadd ikke å tørke opp spyet hans og siden han har diabetes og det egentlig ikke er så bra for folk med diabetes å drikke, fant jeg ut at det var tryggest. Så foreldra kom hjem litt tidligere enn jeg hadde planlagt. Velvel. Fin kveld var det uansett.

 Kamera døde sann cirka hver gang Marie var i fokus.

“Ey, ta bilde av meg når jeg setter opp stigen!”

“Eh.. æsj?!”

 Til torsdag får vi vite om vi kommer opp i skriftlig eksamen; tysk eller matte. Jeg vil virkelig ikke. Gruer meg allerede, men tror muntlig tysk og matte er enda verre. Så. Jeg er redd for å stryke hvis jeg kommer opp i tysk muntlig, matte og for den saks skyld. Etter 4 år med tysk forstår jeg merklig nok ekstremt lite! Gah.

Jeg har lest en del pro-ana blogger idet siste, og herregud å feit jeg føler meg etter å ha lest dem! Folk som er høyere enn meg og veier det samme synes de er superfeite. De faster, teller kalorier, trener hver dag, oppmuntrer hverandre osv.  Det de har er jo en sykdom, som ikke akkurat er så lett å komme seg ut av. En av bloggerne virket det egentlig som hadde et ganske sunt og godt kosthold, så fikk egentlig ikke noe inntrykk av at hun hadde en sf, men det kan jo ikke jeg vite akkurat. Vel, de fleste av bloggene jeg leste hadde det, de sa det til og med selv, og var pro-ana.

Messa

Hjemme fra skolen idag. Allergi. Woho.

Vel, i går var jeg og Marie på Tønsbergmessa. Det var utrolig kjedelig egentlig, men vi spiste bakt potet, som var kjempegodt. Og kjøpte godteri selvfølgelig. Men fant vi rosa hårfarge? Nei. Bare orange og gul, og det er ikke noe gøy. Postgirobygget spilte, Marie liker de litt. Jeg derimot liker èn sang av dem. Det krydde av russ der, som en liten mauertue. Kikk til venstre: russ, til høyre: russ, se rett fram: russ, se bakover: russ: se ned i bakken: en full russ eller kikk opp: flyvende russ eller blå himmel? Blå himmel! (Det var nok russ i helikopteret også, men da så vi dem ikke.) Når vi hadde tenkt til å vende nesa hjemover kom det noen engelskmenn og spurte om veien til brygga, vi fant ut at vi skulle vise dem veien. På ett sekund så ble jeg mutt stille og følte meg sugen i engelsk. Jækla digg å høre på de prate, jeg liker britisk engelsk.

Så joda. Fint vær.

 

Crippled Inside.

Jeg våkna opp harkår fyllesjuk idag, bortsett fra at jeg ikke er fyllesjuk. Drakk jeg i går? Nei. Likevel føles det som om jeg er det. Og hva gjorde jeg i går? Jo, jeg var først på jobb og så hjemme å så på Veronica Mars i flere timer. Jeg bevegde meg så vidt. Men herregud og dårlig jeg føler meg nå, kjenner det må et tiltak til for at jeg skal orke å gjøre noe idag. Mamma er oppe å maler, mitt rom faktisk, og jeg burde gå opp å hjelpe til. Gjør jeg det? Nei. Heisann dårlig sammvittighet, hvordan går det? Og takket være pinse har vi fri i morra! Hva er egentlig pinse?

Allergi er teit.

Allergien har slått meg ut. Jeg har blitt sjuk. Takk pollen! Er tett i nesa, nesa renner og jeg nyser. Konstant. Kommer nok til å blø neseblod til slutt. Så igår “knaska” jeg mye medisiner, og de hjalp ikke i det hele tatt. Eller, nesesprayen hjalp en liten periode, men ikke lenge. Så den dagen jeg tar meg fri så blir jeg sjuk, ironi? Det er jo jobbelørdag idag også, så jeg prøver å dra på jobb, men blir det for ille får jeg nesten dra hjem.

Allergi suger.

What if?

Hva ville jeg egentlig gjort hvis:

• Mamma døde?
• Pappa døde?
• Broren min døde?
• Marie døde?
• Gitte døde?
• eller hvis farmor døde?

Jeg veit egentlig ikke, men jeg har gått igjennom det utrolig mange ganger i hodet mitt. Som når mamma skulle kjøpe avisene på søndag, en tur som egentlig tar toppen 15 min, og hun brukte nesten tre timer. Jeg ble neste forberedt på å få en telefon om en ulykke eller noe, jeg gikk til og med inn på nettaviser for å se om det hadde skjedd noe på veien. Ingenting. Ho hadde bare vært hos noen i nabolaget en tur. Eller hvis pappa er litt for lenge i skævven, ikke kommer hjem når han sa. Ikke det at det kan skje så veldig mye når han er der, men likevel. Eller når broren min er hjemme aleine og ikke tar telefonen. Har han fått insulinsjokk? har han fått så lavt blodsukker at han har gått i koma? Da er det ingen hjemme til å redde han. Heldigvis har det ikke skjedd noe sånt enda.

Eller hvis jeg hadde fått en telefon fra mamman til Marie om at Marie var vekk. Hva ville jeg gjort da? Jeg aner ikke. Har sett det for meg flere ganger, men ender alltid at jeg må tvinge meg sjøl til å tenke på noe annet. Hvem skulle jeg da hatt drikkekvelder med, skata med, lekt med, klaga over ubetydelige hverdags ting med og være patetisk sammen med? Ledd av John og Dr. Phil med? Og hvem skulle kallt meg styggen?

Hva med Gitte? Jeg tror jeg ville fått dårlig samvittighet, for det ville sikkert vært lenge siden jeg hadde sett ho. Hvem skulle da påvirket meg til å spise litt sunnere, bare slappe av med, “mobba” meg for høyden uten at jeg tok det til meg? Hvem skulle jeg da kunne være så stygg som det bare går ann med uten å bry meg?

Eller den som kanskje er litt mer aktuell; farmor? Det vet jeg at snart vil skje, men jeg later som at det ikke er det. Ho er 80 år, farfar døde 3 måneder før han blei 84. Det er fire år siden, allerede. Jeg vet at farmor savner han, og er ganske sikker på at ho er ensom. Når farmor dør har jeg ingen besteforeldre igjen. Hvem skal da gi meg penger på 17. Mai og si “se her, her har du litt penger, ta å gå å kjøp deg en is” uansett om jeg har lyst på eller ikke? Jeg håper bare ho slipper smerter, det gjorde ikke farfar. Jeg gruer meg.

Jeg også en tendens til å se for meg begravelser, gjerne min egen. Min egen begravelse hvis jeg dør i ung alder. Hvem ville kommet? Ville hele klassen kommet? De jeg ikke prater med og som så vidt ser på meg? Hva med andre folk på skolen, de som sender meg blikk eller bare ler? Hva med de som jeg gikk med på ungdomsskolen eller barneskolen?  Hvordan vil de huske meg? Hu stille sjenerte jenta bakerst i klasserommet, eller som ho som var endel av “den styggeste gjengen på skolen” som jeg har hørt noen si. Av lærerne ville jeg sikkert blitt husket som ho stille, koslige, pliktoppfyllende jenta som tok ansvar, selvom jeg gjør lite lekser. Hva ville det egentlig gjort med familien?

Eg ser at du er trøtt,
men eg kan ikkje gå
alle skritta for deg.
Du må gå de sjøl.
Men eg ve gå de med deg.
Eg ve gå de med deg.

Eg ser du har det vondt,
men eg kan ikkje grina alle
tårene for deg.
Du må grina de sjøl,
men eg ve grina med deg.
Eg ve grina med deg

Eg ser du vil gi opp,
men eg kan ikkje leva
livet for deg.
Du må leva det sjøl.
Men eg ve leva med deg.
Eg ve leva med deg.

Eg ser at du er redd,
men eg kan ikkje gå i døden for deg.
Du må smaka han sjøl,
men eg gjør død til liv for deg,
eg gjør død til liv for deg.
Eg har gjort død til liv for deg.
Eg har gjort død til liv for deg

Torsdag kveld.

Jeg har fri i morra. Nei, det har jeg ikke, jeg tar meg fri. En ugyldig avspasering for Oslo turen, som jeg forøvrig er litt bitter over. Også har jeg framføring i morra da, jeg har ikke peiling på hva jeg skal si, for jeg fikk ikke med meg så mye under gruppearbeidet. Tror ikke jeg skulle si så mye uansett. Så nå er det fri fram til tirsdag.

Jeg har nesten vært sunn idag, eller på skolen var jeg ikke det, men i byen så kjøpte Marie og jeg oss sånn sunn sjokolade; Nutrilett var det vel den het. Den hadde en sær ettersmak, sikkert fordi den var sunn. Kjøpte friske jordbær som ikke var fullt så friske etter jobb. Nå derimot spiser jeg Oslogodteri.

Joda.

lalala

Jeg måtte løpe til bussen idag, og da var den selvfølgelig full. Halv ti bussen er aldri full. Bortsett fra idag, det satt en halv barnehage (altså små små barn) i hele den bakre delen av bussen, så da ble det fullt. Som nevnt mått jeg løpe til bussen, det var bjørkepollen i lufta, jeg ble rød, varm og ganske anpusten. Jeg rakk hvertfall å miste anpustheten før bussen kom, men ikke varmen og rødfargen. Jeg fikk øyekontakt med en feting, han lo. Kult å være stygg når man absolutt ikke vil være det :)

Uansett, jeg har vært på skolen. Først så hadde jeg rettslære, så hadde jeg gym, bare at det var prøve. Den gikk helt greit. Så hadde vi nynorsk, men vi hadde egentlig ikke nynorsk. Så tok jeg bussen til byn, og så gikk jeg og Marie på Babels. Så dro vi på jobb, og Marie dro hjem tidlig. Så ble jeg henta på jobb, og så sitter jeg her.  Så. Så. Så. Så. Heeeheee. gawd. Jeg er visst i sånn rart og teit humør igjen.

Hahahahaha, patetisk.

Slutte eller ikke?

Jeg vurderer å slutte i jobben, men er veldig usikker. Er ganske lei, eller lei blir egentlig feil ord, jeg har hvertfall helt mista argumentasjoner og får hjerneteppe. Ikke gjør jeg det så veldig bra heller, det går dårligere og dårligere, og produkttida mi blir bare mindre og mindre. Jeg går ofte å gruer meg hele dagen, noen ganger kvelden før, som nå. Jeg vil ikke jobbe i morra, jeg vil være med katta til dyrlegen. Ofte så er det helt greit når jeg er ferdig med den første økta, andre ganger vil jeg bare hjem. I den siste økta får jeg alltid vondt i hodet, alltid. Hvis jeg slutter så kommer jeg faktisk til å savne det sosiale der, eller, nå prater egentlig ikke jeg med så veldig mange der, men det skjer alltid ett eller annet morsomt. En kommentar eller hendelse, og det er mange ålreite folk der. Jeg er nok (desverre) for sjenert. Og hver gang jeg får lønning så blir jeg ganske glad. Bestekompisen min jobber jo der, noe som hjelper, jeg liker kafèturene vi har før jobb, og lørdagslønsjen vår. I og med at jeg har fått sommerjobb, så er jeg jo sikra jobb hele sommeren, så da blir det isåfall snakk om ca en måned uten jobb. Problemet blir jo hva jeg skal gjøre etter sommeren, for det har vært veldig vanskelig å finne jobb. Vent, da er jeg jo atten, da blir det kanskje noe lettere. Jeg både vil slutte, og vil ikke slutte.

Slutte. Ikke slutte. Slutte. Ikke slutte. Slutte. Ikke slutte. Slutte. Ikke slutte. Nei, jeg aner ikke.

Gah.

Try Honesty.

Billy Talent- Try Honesty. Billy Talent = elsk.

 

Dagen før mandag.

Det er søndag allerede, hvilket betyr skole i morgen. Gah. Som de fleste andre har jeg hatt fri siden torsdag, og jeg har ikke tenkt på skole i det hele tatt i løpet av disse kjære fridagene (bortsett fra Peer Gynt), jeg har slappa helt av for det er jo ingenting i skole sammenheng som må gjøres. Trodde jeg. Det viser seg at jeg har prøve på tirsdag som jeg virklig må gjøre det bra på for å redde karakteren, jeg må skrive hele egentreningsplanen med logg og alt før tirsdag, sjekke ut no info før vi skal til Oslo og ha lest ferdig Peer Gynt. Alt utenom det i forbindelse med Oslo tar en god stund å gjøre. Vel, Peer Gynt blir jeg ikke ferdig med, enkelt og greit. Når jeg leser i den så får jeg ikke ordentlig med hva jeg leser uansett. Det var enda en ting i forbindelse med skole jeg skulle ha gjort, men jeg har helt glemt hva det var.

Jeg hadde en sær drøm inatt, eller det var to, men den siste var egentlig ikke så sær. Jeg husker egentlig ikke hva det var om, men når jeg våkna så var det første jeg tenkte “hva faen?! oO”. Tror det var noe med sex, mer husker jeg nok ikke. Den andre drømmen var ikke så veldig sær, det eneste jeg husker derfra var at det var en relativt heit fyr og ikkeno sex. Det var egentlig ganske mange nymotens emoer der, typ värfor? Jeg husker sjeldent hele drømmer.

Jeg har begynt å prøve meg på “teroritentamen”, på det beste har jeg fått 69% riktig. Tror nok ikke jeg er helt klar enda nei. Har planer om å ta teori prøva om to uker, så nå blir jeg bare nødt til å øve. Jippi.

Nå er klokka halv to og jeg skal spise frokost, Cornflakes. Nam.

Natt til 1. Mai

 

Dagen startet med at jeg hadde tentamen, engelsk. Jeg begynte å føre inn 1055 og bussen gikk 1125, skreiv for harde livet i håpet om å rekke bussen, og fikk krampe tilslutt. Jeg rakk ikke bussen. Jeg fikk broren min til å hente meg, for ville sove før jeg dro på jobb. Jeg jobba ekstra, og angra så intenst på at jeg hadde spurte om det, for nå ville jeg ikke annet enn å sove og slappe av før Kaizers. Vi hadde nemlig klart å skaffe oss verge, Lisa hadde finni en til oss (takk Lisa! Virkelig.) Jeg hadde til og med spørt sjefen vår om han skulle på Kaizers, og om han i så fall kunne være vergen vår. Herregud og teit jeg følte meg da, jeg kjente at jeg ble rød i ansiktet og følte meg bare enda teitere. Lurer på hva som gikk gjennom hue til sjefen når det kommer en småflau søttenåring, rød som en tomat, og lurer på om han kan være verge. Høh. Jo da, de to første øktene gikk jækla treigt, og jeg ville bare hjem. Jeg begynte å telle timer til når jeg skulle gå, jeg hadde fått lov til å gå tidligere for å rekke bort til Kaizers.

 

Klokka nærma seg ti over halv, og Marie kom traskende inn for å hente meg, endelig ferdig. Ute møtte jeg Lisa, søstra hennes og en til, alle for første gang. Jeg likte dem. Vi traska så nedover mot Støperiet, og surra rundt før vi møtte vergen vår for å betale alt det der. Vi fikk to store kryss på begge henda (siden vi er under atten), og stempel selvfølgelig. Fotball kampen hadde akkurat begynt, så det var fortsatt en stund til konserten starta, inne solgte de tskjorter, så jeg og Marie stakk for å ta ut penger på 7eleven. Jeg kjøpte godteri og, selv om jeg egentlig ikke hadde råd. Så satt alle sammen ute ved McDonalds, Marie kom i prat med en fellow commie, og vi avtalte å møte han halv tolv ved brua. Vi glemte det.

 

Jeg og Marie satte oss på trappa på Støperiet sida av brua, vi tiltrakk oss folk. Først kom det en gjeng rundt vår alder, der var det også en fellow commie av Marie, han andre som ble stående var anarkist, men jeg husker ikke hvilken retning. Uansett, de var litt berusa og gikk etter hvert videre. Så kom det tre mannfolk, han ene var ”ordfører” og hadde svart langt krøllete hår, han andre var en trønder ifra Risør, han var visst lege. Han tredje sa de var en massemorder. Han hadde først drept to og plutselig var tallet oppe 27. Marie fikk en klassekamerat av ho til å komme, han fra Risør ble vergen hans. Etter hvert kom en annen klassekamerat av Marie som het Emma, ho virka ålreit. Marie, Lisa, Emma, Eddie og jeg satt ute og venta på at fotballkampen skulle bli ferdig. Så kom det tre gutter rundt 20 + , han ene hadde en herlig sørlandsdialekt (jeg er svak for Vestlands- og Sørlandsdialekter), Han begynte å kalle Marie   ”hu som lett flashe puppan”, selv om ho sa nei når de spurte om ho kunne gjøre det for å få dem inn gratis. Mens vi satt der kom kommunisten fra Mac’ern, vi hadde glemt han og han var litt bitter for det. Han delte ut øl.

 

Vi hørte at et av oppvarmings banda begynte og bevegde oss etter hvert innover. Når vi endelig kom oss inn holdt Master Piece Of Cake på, jeg og Lisa pressa oss framover, mens Marie venta på, Eddie? Jeg husker ikke. Tok en stund før vi fant ho, eller ho fant oss, da hadde ho med seg han ekle fra Mac’ern. Men etter hvert bytte ho han ut til fordel for han med dialekta. Et meget godt valg. Jeg fikk albuen til han fulle mannen ved siden av meg i hue. Au.

 

Endelig kom Kaizers på scenen, det hadde jeg venta lenge på. Det første jeg tenkte var ”herregud, jeg er på Kaizers”, men det var fortsatt ikke helt virkelig. Håra på armene reiste seg utallige ganger, men andre ord jeg fikk grøsninger. Jeg hoppa, jeg sang, jeg elska det! Konserten var altfor fort over, virka litt kort og egentlig, kanskje de kutta ned på sanger til fordel for kampen, jeg veit ikke, men jeg nøyt hvert sekund. Jeg gleder meg allerede til Slottsfjellet. Jeg tok dessverre nesten ingen bilder, jeg var for opptatt med å nyte det, selv om jeg skulle ønske jeg tok noen fler.

 

 

 Etter konserten skulle broren min hente meg og Marie, men Marie ble igjen. Jeg må innrømme at jeg ble litt bekymra, men siden det var han med dialekta og ikke han fra Mac’ern så ble jeg litt tryggere. Jeg merker jeg blir lett bekymra for folk jeg bryr meg om, og da føler jeg meg teit o_O Uansett, vi kjørte Lisa til Lefdal hvor søstra bodde, før vi kjørte hjem. Hjemme var alle kattungene komplett våkne, jeg var litt trøtt og la meg ned på gulvet sammen med dem, mens de klatra på ryggen min og overalt hvor du kunne gå. Min natt til første ble gjennomført komplett edru, men var jækla digg fordetom.

 

Yey!

KAIZERS I MORRA! KAIZERS I MORRA! KAIZERS I MORRA!

I morra er det Kaizers konsert, og jeg gleder meg! \o/

Kontroll På Kontinentet:

Knekker Deg til Sist: